Blaker kommune var fra 1919 en egen kommune i Akershus fylke, med et areal på 101 km², utskilt fra Aurskog kommune. Kommunen var sentrert rundt tettstedet Blaker. Fra 1962 ble Blaker sammenslått med Sørum kommune.
Blaker historielag gikk i 1970 sammen med Sørum historielag til Blaker og Sørum historielag.
Se mange bilder fra Blaker i bildealbumet her.
* Noen historiske glimt fra Kvevli-kroken - av Albert Hovind og Anne-Marie Lund.
Ble publisert som føljetong i fire nummer av Sørum-Speilet: nr. 5/2012, og nr. 1, nr. 2 og nr. 3/2013.
Stedet Kvevli ligger sør i Blaker, mellom Mork og Skugstad. Det består av flere gårder, mindre bruk og plasser, og til sammen utgjorde dette i gamle dager ei grend med mye liv og virksomhet.
Albert Hovind (1932-2018) skriver: Her skal jeg nå fortelle litt om hvordan det var på Kvevli og området rundt i vår nære fortid, det vi kaller «gamle dager». Det vil først og fremst handle om første halvdel av 1900-tallet. Noe historie lenger bakover i tid vil også bli tatt med. Jeg begrenser meg til det det området som stammer fra de to Kvevligårdene, Kvevli store og Kvevli lille, men vil kanskje bevege meg over yttergrensene der det er naturlig. Det jeg forteller, bygger delvis på ting jeg har lest, hva jeg har hørt fortalt, og det jeg selv har opplevd i de åra jeg har bodd her.
Selvforsynt. Det er interessant å legge merke til at for hundre år siden var folk i denne lille grenda selvforsynt med nesten alt de behøvde i det daglige. Så å si all mat de trengte, ble produsert her, og slik var det jo før i tiden. Det var jorda som var selve livsgrunnlaget på Kvevli også, og det var ikke bare på de større gårdene folk dyrket jord og hadde husdyr. De fleste hadde en åkerlapp, og noe til beite. Men i grenda fantes det dessuten folk som behersket mange slags yrker og håndverk, og folk hadde gjensidig nytte av hverandre. Her kommer jeg til å ta spesielt for meg det som var av virksomheter i tillegg til arbeidet med jord, skog og dyr. Her vil jeg også komme inn på sosiale aktiviteter av forskjellig slag.
Først et tilbakeblikk i historien. Opprinnelig var det altså to gårder, Kvevli store og Kvevli lille, som i dagligtale kalles Vesle-Kvevli. Det er kjent at det ble drevet jordbruk her før Svartedauden kom i 1350. Det gamle navnet «Kveflvin» kan tyde på at gårdene ble ryddet allerede i jernalderen. Betydningen av den første stavelsen er ukjent, men endelsen «vin», som betyr «åpen slette», finnes i mange norske gårdsnavn fra denne tiden. Etter pestens herjinger ble gårdene liggende øde en tid, men 100-150 år senere var de tatt i bruk igjen.
Kvevli lille har nok nesten alltid vært selveierbruk, og har opprettholdt sitt areal udelt. Det eneste som er skilt fra, er Kvevli mølle og området rundt, dessuten noen hustomter og litt skog.
Kvevli store kom derimot tidlig med i det store Nesøygodset, under Nesøen i Asker. Det var leilendingsbruk fram til 1754. Da ble gården kjøpt opp av brukerne. Vi må anta at oppdelingen begynte etter at gården ble selveierbruk. Da gikk deler av gården til familiemedlemmer eller ble solgt til fremmede. Den gangen var det å eie noe jord og litt skog selve livsgrunnlaget for de fleste.
Gjennom tidene har Kvevli store blitt delt opp og slått sammen igjen. Gården jeg bor på, ble før kalt «Veststun» (den vestre stua), og er en del av Kvevli store. Vi har også «Øststun» (den østre stua) og «Arstun» (den andre stua), som kommer fra Kvevli store opprinnelig.
Den interessante fortellingen om livet i Kvevli-kroken kan leses i Sørum-Speilet nr. 5/2012, og nr. 1, nr. 2 og nr. 3/2013 nedenfor (pdf).
* Historien om Rånåsfoss - av Svein Sandnes
Det kan synes bakvendt at et sted får navn fra en foss i det samme øyeblikk ingeniørene temmer vannkraften ved å bygge en 15 meter høy dam, slik at fossen forsvinner. Men slik ble det for tettstedet Rånåsfoss.
Navnet hadde fossen fått fra garden Raanaas på vestsida av Glomma lengst sør i Nes. Gardsnavnet hadde ingen ting med svineavl å gjøre, som noen ondsinnet kan antyde i dag. Oluf Rygh gir i sin store oversikt over norske gardsnavn to tydinger til navnet, som han mener kommer fra det norrøne runi eller hruni: enten et skudd – som på et spirende tre, eller et skred eller jordfall. Ser vi på naturforholdene i området, er den siste betydning ikke usannsynlig.
Vi merker det knapt til daglig, men rusler vi et stykke opp i åssidene på begge sider av elva ved Rånåsfoss, vil vi se at elva gjennom tusener av år har gravd ut et dalføre på sin ferd mot havet.
Les mer om Rånåsfoss' historie nedenfor (pdf).
----------
Rånåsfoss har vært en viktig del av Sørum kommune. Men ved tvangssammenslåingen av Sørum, Fet og Skedsmo kommuner ble Rånåsfoss 1. januar 2020 overført til Nes kommune.